Denne artikkelen var først på trykk i Kapital, utgave 10/2020.

 

Kontormarkedet har opplevd en fullstendig omveltning i 2020. Nærmest fra en uke til en annen i mars sluttet de fleste kontorarbeidere å benytte sin kontorplass og jobbet i stedet hjemmefra, en endring ingen kunne forutse ved inngangen av året. Covid-19 og tiltakene mot virusspredning har utløst enorme kortsiktige endringer, men hva blir de varige effektene på kontormarkedet?

 

Mer plass på kontoret?

Norge og verden normaliseres gradvis i skrivende stund. Skoler og barnehager har åpnet og flere begynner gradvis å komme tilbake til sin vanlige kontorplass. Men mange bedrifter mener også at man de siste ukene har lært mye om nye måter å jobbe på, noe man ønsker å dra nytte av videre. DNB Næringsmegling gjennomfører i disse dager en undersøkelse blant landets største kontorbrukere. Mens de fleste kontorleietakerne fremdeles er usikre på hvilke eksakte endringer de tar med seg når Koronaviruset er lagt bak oss, er nær alle aktørene samstemte om at kontorverdenen vil endres.

 

I senere år har en trend i kontormarkedet vært at leietakerne har klart seg med stadig mindre plass per ansatt. Cellekontorene tilhører for mange fortiden, og selv de åpne landskapene er ofte overbooket med «free seating» for å presse ned arealbruk og kostnader. Kontorene åpner igjen i disse dager og kontorbrukerne vi har pratet med forventer at man vil måtte operere med med mer plass per kontoransatt en periode. Denne effekten vil i det korte bildet bidra til et større kontorbehov for mange selskaper. Hvor lenge det vedvarer avhenger av hvor lenge Covid-19 utgjør en trussel. Men allerede lenge før Korona preget samfunnet, argumenterte mange mot tettpakkede, åpne landskap og viste til forskning som tyder på tapt effektivitet. Støy, mistrivsel, høyere sykefravær, hyppige avbrudd og konsentrasjonsvansker var argumenter som nå får følge av et ønske om økt pandemiberedskap. Gjennomsnittlig kontorleie i Oslo per kvadratmeter per år var i første kvartal i år på 2 410 kroner ifølge Arealstatistikk. Det gir en årlig merkostnad per ansatt på drøye 12 000 kroner om man øker arealet med 5 kvadratmeter per person i et gjennomsnittlig kontorbygg. Det utgjør tross alt en relativt liten andel av kostnadene knyttet til ansatte.

 

Har hjemmekontoret kommet for å bli?

En faktor som potensielt kan påvirke kontoretterspørselen motsatt vei, er hvorvidt vi får se en permanent økning i bruk av hjemmekontor som igjen vil medføre at kontorbyggene benyttes mindre. Aktørene vi har pratet med i vår undersøkelse oppgir i de fleste tilfeller at overgangen til å jobbe hjemmefra har gått smidigere enn de fryktet. Bedriftene har tilpasset seg raskt og de ansatte har vent seg til digitale møter og nye løsninger. I intervjuene vi har gjennomført har det dukket opp en rekke eksempler på konkrete endringer bedriftene planlegger å gjennomføre. For eksempel at møter som krever at noen flyr for å delta oftere gjennomføres som videomøte. Ikke minst fordi det også bidrar til en målsetting om å jobbe mer bærekraftig.

 

Flere bedrifter ser for seg utvidet hjemmekontorbruk også i tiden etter Koronatiltak, en aktør ventet av 20 % vil jobbe hjemmefra i løpet av de neste par-tre årene. Men de fleste venter at de aller fleste skal tilbake fra hjemmekontoret. Selv om hjemmekontor kan være kostnadsbesparende for bedriften og tidsbesparende for ansatte, er de fleste av våre respondenter samstemte i at fysiske møter bare lar seg erstatte i enkelte sammenhenger. Men flere oppgir at de revurderer arbeidsplassen, og ser for seg flere små møterom og stillerom på bekostning av store møterom. En helt ny situasjon har gjort at mange vurderer gamle løsninger på nytt. Det vil fremskynde trender og medføre varige endringer.