EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Fra neste år må store børsnoterte selskaper rapportere andelen av inntekter, investeringer og driftskostnader som kan knyttes opp mot bærekraftige aktiviteter.
Selv om EUs taksonomi ikke treffer alle eiendomsforetak direkte, bør eiendomsaktørene sette seg inn i hvordan dette treffer sin virksomhet. Blant annet kan det være både kunder og leverandører som ønsker å vite mer om hvorvidt eksisterende eiendom eller et nybyggprosjekt er i tråd med kravene.

 

Detaljerte kriterier for eiendomssektoren

EU har utviklet detaljerte kriterier for en rekke økonomiske aktiviteter, inkludert for eiendomssektoren. I kriteriesettet er det detaljerte krav og grenseverdier for vesentlig bidrag til EUs miljømål og for å ikke medføre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene.

Hittil er det kun utviklet kriteriesett for miljømål 1 og 2, som er de to klimarelaterte miljømålene.

 

EUs seks miljømål:

 

• Begrensing av klimaendringer.
• Klimatilpasning.
• Bærekraftig bruk av vern av vann- og havressurser.
• Omstilling til en sirkulærøkonomi.
• Forebygge og begrensing av forurensing.
• Vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer.

 

Under er en oversikt over kravene som stilles for at nybygg kan defineres som bærekraftig under EUs taksonomi under miljømål 1 og 2. Det er tilstrekkelig å bidra til ett av EUs miljømål for å klassifisere prosjektet eller bygget som bærekraftig i henhold til EUs taksonomi, så lenge kravene til å ikke vesentlig skade noen av de andre miljømålene oppfylles.

 

Nybygg (Miljømål 1 – Begrensning av klimaendringer)

For å vesentlig bidra til målet om å begrense klimaendringer, må følgende punkter oppfylles:

 

1. Nybygget må ha et primærenergibehov 10 % lavere enn NZEB-nivået (Nearly-Zero Energy Building). Både energieffektivitet og fornybar energiproduksjon regnes inn i definisjonen. Energibehovet må verifiseres med et energimerke.

 

2. Ferdigstilte bygg over 5000 kvm må testes med hensyn til lufttetthet og kuldebroverdi.

 

3. For bygg over 5000 kvm må det være utført en livssyklusanalyse av globalt oppvarmingspotensial (GWP) for hvert steg i byggeprosessen. Det henvises til nasjonale standarder og i Norge er det naturlig å bruke NS 3720 Metode for klimagassberegninger av bygninger.

 

Vær oppmerksom på at det ikke enda er definert hva NZEB-nivået er i Norge. BREEAM har benyttet energirammen i TEK17 som en definisjon av NZEB i Norge i påvente av endelig klargjøring fra myndighetene.

 

I tillegg må følgende krav om å ikke gjøre vesentlig skade på andre miljømål oppfylles:

 

• Klimatilpasning: Det må utføres en klimarisikoanalyse, og nødvendige klimatilpasningstiltak må gjennomføres.

 

• Bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser: Påvirkning på vannforekomster må identifiseres, og nødvendige tiltak for å begrense den negative påvirkningen må implementeres. Det er spesifisert detaljerte krav til vannbesparende tiltak.

 

• Omstilling til en sirkulærøkonomi: Minst 70 % av ikke-farlig avfall må tilrettelegges for ombruk- og materialgjenvinning i tråd med EU Construction and Demolition Waste Management Protocol. Aktører må benytte sirkulære løsninger ved design og konstruksjon av bygninger, med referanse til ISO-standard 20887 eller tilsvarende standarder.

 

• Forebygge og begrense forurensning: Det må sikres at prosjektet ikke medfører forurensning i henhold til relevante EU-lovgivninger, inklusiv kjemikalieregelverket REACH. Tiltak for å redusere støy, støv og forurensning under arbeidet må iverksettes. Det stilles også strenge spesifikke krav til innhold av helse og miljøfarlige stoffer og emisjon av gasser fra bygningsprodukter.

 

• Vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer: Det må utføres en miljøkonsekvensanalyse, og relevante tiltak for å hindre negativ påvirkning på biologisk mangfold og økosystemer må implementeres. For aktiviteter i nærheten av naturvernområder, er det ekstra strenge krav. Videre er det krav om at bygget ikke kan utvikles på jord med høy jordbruksverdi, naturvernområder eller på skogsområde.

 

Nybygg (Miljømål 2 – Klimatilpasning)

 

For å vesentlig bidra til målet om klimatilpasning, må følgende punkt oppfylles:

 

• Det må utføres en klimarisikoanalyse og alle nødvendige klimatilpasningstiltak må være implementert. Det innebærer at bygget blant annet må være robust mot ekstremnedbør, flom og forventede økte temperaturer. Klimatilpasningstiltakene må være i tråd med relevante klimatilpasningsplaner lokalt/regionalt/nasjonalt og må overvåkes og måles mot predefinerte KPIer. Videre må det legges vekt på å velge naturbaserte løsninger for klimatilpasning og grønn infrastruktur. Det vil si et nettverk av natur, seminaturlige områder og grøntanlegg som leverer økosystemtjenester, som underbygger menneskers velferd og livskvalitet.

 

I tillegg må krav om å ikke vesentlig skade andre miljømål oppfylles:

 

• Begrensning av klimaendringer: Bygget kan ikke være dedikert til utvinning, lagring, transport eller produksjon av fossilt brennstoff. Nybygget må ha et primærenergibehov på nivå med eller lavere enn NZEB-nivået.

 

Man må også oppfylle kravene om å ikke vesentlig skade de fire resterende miljømålene, dvs., bærekraftig bruk og vern av vann- og havressurser, omstilling til en sirkulærøkonomi, forebygging og begrensing av forurensning, samt vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer. Disse kravene er omtalt over.

 

Merk at det er noe strengere krav til å telle inn grønn omsetning knyttet til miljømålet om klimatilpasning i etterkant av ferdigstillelse, da det ikke anledning til å telle grønn omsetning fra aktiviteter som allerede er klimatilpasset.

 

Artikkelen er skrevet av Line Asker, seniorrådgiver for bærekraft i DNB